Bli med på lokalmatsafari. Tekst: Veronika Søum
I en region med seks av de ti største oppdrettskommunene, med stor produksjon av korn, kjøtt- og meieriprodukter, der 98 prosent av silda blir fermentert og en skikkelig ølboom er i gjære, er det ikke rart Trøndelag blir beskrevet som Norges fremste matregion. – Vi har alt fra fjord til fjell. Det er ingen andre norske regioner som har så stort spenn i produksjonen av lokal mat. Derfor omtaler jeg Trøndelag som landets fremste matregion, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi, Trøndersk mat og drikke.
Og trønderne er flinke til å kjøpe lokal mat.
Ifølge Rustad omsatte Bondens marked i Trøndelag for 14,5 millioner kroner i fjor, og det er mer enn noe annet sted i landet.
Trøndersk matfestival som arrangeres i overgangen juli-august, lokker til seg over 150.000 matglade mennesker, og i løpet av tre festivaldager omsetter matprodusentene for syv millioner kroner. – I tillegg er restaurantene flinke til å bruke mye lokal mat, utdyper Rustad.
Med andre ord trenger man ikke dra langt for å få med seg en unik, økologisk og lokalprodusert matopplevelse i regionen. Et besøk innom Bondens marked eller utvalgte restauranter er godt nok, men mange matprodusenter selger også varene sine direkte fra produksjonsstedet.
Prisvinnende ost
En 45 minutters kjøretur sørvest fra Trondheim finner vi Orkladal ysteri. I disken på gårdsysteriet til Merethe Landrø ligger godsakene på rad og rekke. Oster med navn som «Høvding Sverre», «Søster Cecilia», «Skjenald» og «Rokoll» formelig venter på å bli plukket opp og fortært. – Det har vært en del prøving og feiling, innrømmer Merethe Landrø.
For ti år siden startet hun Orkladal ysteri i Råbygda/Gjølme i Orkdal kommune. Etter en prøveproduksjon på kjøkkenet og i et lite lokale på hjemgården Skjenald, sto det nye ysteriet ferdig i 2008.
Siden har produksjonen og distribusjonen av osten økt gradvis. Landrø har vunnet priser for ostene sine, og fikk mye oppmerksomhet da hun deltok på Grüne Woche i Berlin tidligere i år, en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv.
Hardt arbeid
Gründeren står selv for all produksjon på ysteriet. I løpet av de to siste årene har hun økt produksjonen fra to til fire tonn ost, fordelt på syv slag. Og det kan til tider være tungt arbeid.
– Det blir mye løfting, både når jeg produserer og når jeg må snu og løfte ost på lageret, forklarer Landrø som akkurat har ystet ferdig dagens runde. 21 runde, halvfaste kittoster av typen «Søster Cecilia» ligger på rekke og rad i den store kummen. Merethe snur en etter en for at de skal få fin fasong, og for at mysen skal renne av. Deretter bærer turen inn til kjølerommet og oppi et saltbad. Der skal ostene ligge et døgn inkludert en snuing, før de blir plassert i hyllene på kjølelageret. Her ligger det allerede tett i tett med ost. Nøyaktig tre får plass på hver av de hjemmelagde granfjølene. Gran gir ingen smak til osten, og er derfor å foretrekke fremfor andre treslag.
Av 700 liter melk fra fjøset vegg i vegg med ysteriet, blir det 70 kilo ost. At nettopp osteproduksjon ble levebrødet, var litt tilfeldig. Merethe er økonomisk utdannet innen bygdeutvikling, og ønsket å starte sin egen arbeidsplass med noe som allerede lå til rette på gården.
Dyras ve og vel
Som for mange andre lokale matprodusenter, er Bondens marked i Trondheim en viktig arena å vise seg frem på. Der pleier også Ole Johan Granøien å ha fast stand med sine kjøttprodukter fra slektsgården Lysklæt i Melhus, ca. 20 minutter fra Trondheim. Foreløpig har han ikke et eget utsalg på gården. – Mat og landbruk er vi avhengige av hver eneste dag. At maten blir produsert på en bærekraftig og god måte er jeg veldig opptatt av, utdyper Granøien.
På gården har han frittgående gris, sau og litt storfe. Sammensetningen av dyr er for å få mangfold i produksjonen, men også for at dyra utfyller hverandre med tanke på beiteegenskaper og parasitter. Lammene fødes så sent på våren som mulig, slik at de skal komme tidligst ute på grønt gress. På den måten forebygges mye sykdom.
De to første månedene går de sammen med mødrene, siden blir de flyttet til et større uteområde. Der går grisen fritt i skogen, og spiser røtter, gress og sopp og bær om høsten. Det øvrige grisefôret er en proteinrik blanding av erter og bygg, utelukkende økologisk og står tilgjengelig hele døgnet.
Granøien har oppsyn med alle dyr på beite hver eneste dag for å sjekke at alt er i orden.
– Jeg bruker begrepet ærlig mat. Det innebærer at det ikke tas snarveier eller brukes giftstoffer, og at dyrene får de beste vilkårene, utdyper han.
I samarbeid med en lokal pølsemaker blir kjøttet av grisen foredlet. Hvert år fôrer han frem ca. 220 slaktegriser som blir bacon, pølse og skinkepålegg. Ribben er legendarisk, og jungeltelegrafen har spredt budskapet slik at ribbekundene stadig øker i antall. Men selv om etterspørselen konstant øker, er Granøien tydelig på at produksjonen ikke vil gjøre det samme.
– Jeg vil ha et personlig forhold til det jeg driver med, hvis jeg øker produksjonen får jeg ikke oversikt. For meg er det viktig at dyrene har det bra og får levd et naturlig liv, forklarer han.
Thamshavnbanen:
Bygd for å frakte malmen fra Løkken-gruvene og ned til utskiping fra havnen ved Orkanger. Da den ble åpnet i 1908, var den landets første elektriske jernbane. I dag er den verdens eldste drevet på vekselstrøm. I tillegg til malmtog var det også passasjertog frem til 1963. Thamshavnbanen er gjenåpnet som museumsjernbane og går fra Løkken til Bårdshaug i sommermånedene. En tur med Thamshavnbanen kan tilrettelegges for grupper utenfor sesongen.
For mer informasjon: oi.no
Bårdshaug herregård, målbedrift i Næringshagen i Ordalsregionen (red.anm.):
Herregården var hjemmet til arkitekten, ministeren, godseieren og konsulen Christian Thams (1867-1948). Han kjøpte gården i 1890 og bygde den om til flere stilarter. Hovedbygningen er tegnet av Thams. Bygningen har ingen gjennomført stil, men bærer preg av at Thams var mye på reise rundt om i verden. Herregården er stort sett innredet i dag som den var da han levde, og hele bygningen er fremdeles i bruk. I 1980 ble et moderne hotellbygg reist ved siden av herregården. I dag tilbyr Bårdshaug Herregård overnatting i moderne eller historiske rom, i tillegg til restaurant og konferanse- og selskapsfasiliteter. For mer informasjon: baardshaug.no
Reinhekla:
Fannremsgarden i Orkdal er vel verdt et stopp for den som er interessert i tekstiler. Jon Fredrik Skauge startet bedriften Reinhekla på slektsgården i 2008, der han formidler kunnskap om tekstiler, bunader og drakttradisjoner med utgangspunkt i historiske kilder. Reinhekla arbeider også med rekonstruksjoner av historiske klesplagg. I gårdsbutikken selges håndsydde bunader og moderne, unike plagg, i tillegg til et utvalg av blant annet vesker, duker, servietter og metervare. Alle varene er brukervennlige og har et gjennomtenkt samspill mellom kvalitet, form og materiale. Butikken er åpen torsdag og fredag kl. 12–17 og lørdag 11–15. For mer informasjon: reinhekla.no
Gårdsfakta
Orkladal ysteri: Gårdsysteri i Råbygda/Gjølme i Orkdal kommune. Gårdsbutikken er åpen hver fredag kl. 10–17.
Gammelgården Lysklæt: Økologisk husdyrproduksjon på gården Lysklæt i Melhus kommune, like sør for Trondheim. Produktene selges via Bondens marked, Mathallen i Oslo, hoteller og restauranter og et utvalg festivaler. Leverer kjøttpålegg til Godt brød i Oslo, Bergen og Trondheim.
Fakta Bondens marked i Trondheim: Åpningstid på Torvet kl. 11–16 utvalgte lørdager. Bondens marked er et torg der man kan kjøpe mat direkte fra produsenten. I høst arrangeres Bondens marked 23.08, 13.09, 20.09, 4.10, 18.10, 1.11, 15.11 og julemarkedet fra 12.-21.12.