Investerer 13 millioner i hoppekrepsfabrikk i Vanvikan

I over ti har Sintef forsket på oppdrett av det lille dyret.

Tekst: Ståle Langørgen, Adressa.

Voksne hoppekreps er rundt halvannen millimeter lange, og den viktigste næringskilden for mange fiskearter.
«Havets insekter» kaller biolog Elin Eidsvik de ørsmå krepsdyrene i tankene hos Sintef Sealab på Brattørkaia. I over ti år har Sintef forsket på oppdrett av såkalt hoppekreps, eller copepoder, som er en sentral næringskilde for fisk i alle verdens hav. Nå er selskapet C-Feed AS klare til starte industriell oppdrett av hoppekrepsen, og investerer 13 millioner i en fabrikk i næringshagen i Vanvikan i Leksvik. Hoppekrepsene skal brukes som mat til annen oppdrettsfisk, og daglig leder Rune Bjerke sier de har ambisjoner om en omsetning i 100-millionersklassen på sikt. – Det er dette fisken spiser når den er i havet, og erstatningsproduktene man har vært nødt til å bruke så langt, har ikke hatt samme egenskaper, sier Bjerke.

Foto: RICHARD SAGEN
Foto: RICHARD SAGEN

Oppdrett av nye arter

Det har ført til problemer særlig i yngelfasen, med høy dødelighet blant mange fiskearter som det er forsøkt å drive oppdrett på. Bjerke sier at bruk av hoppekreps som yngelfôr vil føre til forbedret oppdrett av blant annet kveite og hummer, men også åpne for oppdrett av helt nye arter som for eksempel tunfisk. På grunn av sesongvariasjoner kan ikke vill hoppekreps brukes som fiskefôr. Bjerke sier det er en summen av flere faktorer som gjør at de har lyktes med produksjon i tankene hos Sintef, blant annet fôr, tilsetningsstoffer og vanngjennomstrømming. Størstedelen av C-Feeds produksjon vil bestå av hoppekrepsegg, som selskapet vil sende som kjølevare til oppdrettere over hele verden. Norske oppdrettere kan også få tilsendt ferdige klekkede hoppekreps.

Mat til leppefisk

I Norge er produksjon av fôr til oppdrett av berggylt, leppefisk som brukes i avlusing av oppdrettslaks, forventet å bli det største markedet. Blant annet driver Marine Harvest oppdrett av berggylt i Stadsbygd, noen få mil unna C-Feeds fabrikk. Hoppekrepsen er bare halvannen millimeter lang når den er voksen, og bare 0,1 millimeter når den klekkes. I Vanvikan skal man produsere rundt en halv milliard hoppekrepsegg per dag, og Bjerke sier de forventer ti millioner kroner i omsetning det første året. Han regner med å starte opp produksjon etter sommeren. – Vårt fokus nå er på kunder i Norge og Europa, men vi er også i gang med å se på mulighetene i Asia, sier Bjerke.

Oljegründer på eiersiden

Hovedeier i C-Feed er Sintef Venture IV, med rundt 80 prosent av aksjene. De øvrige investorer er Interwell-gründer Jan Håbrekke, selskapene Cofounder AS og Solar Materials AS og personer i styret. Håbrekke solgte seg ut av oljeserviceselskapet Interwell i januar i fjor, og har brukt gevinsten på å investere i nærmere ti teknologiselskaper. Trondhjemmeren skulle ønske at flere trønderske investorer satset pengene sine på nyskapende selskaper. – Det er mange som etterlyser slike initiativ fra trønderske investorer, men det er ikke veldig mange som meg som bruker pengene på teknologiutvikling, sier Håbrekke, som engasjerer seg i flere bedrifter gjennom selskapet Salvesen & Thams.

Foto: RICHARD SAGEN
Foto: RICHARD SAGEN

Sprer investeringene

Han sier at han ble kjent med C-Feed gjennom daglig leder Rune Bjerke, som også er partner i rådgivnings- og investeringsselskapet Cofounder. Han sier at han satset på selskapet blant annet for å spre sine egne investeringer. – Jeg har satset på oljeservice i mange år, og da er det greit å bli kjent med nye områder og nye markeder, sier han. Håbrekke kunne valgt å putte pengene i eiendom som mange andre, men sier at han ikke opplever det som risikofylt å satse pengene på oppstartsselskaper.

– Jeg må satse der hvor jeg har nettverk og kunnskap. Jeg går inn i selskaper hvor jeg føler at ting stemmer, hvor nettverket er på plass og hvor jeg føler at jeg kan bidra, sier han.

« Tilbake til arkivet