Vellykket næringssatsing i Oppland

Av Even Aleksander Hagen, Fylkesordfører Oppland. Torunn Linneberg, Seniorrådgiver Innovasjon Norge Oppland. Terje Langholm, Prosessleder Innovasjon Norge Oppland

I en periode fra 2010 og utover slet mange av bedriftene i Gudbrandsdalen med stagnasjon, noen gikk sågar konkurs og påfølgende presseoppslag fokuserte på problemer i fjellregionen. Næringslivet etterlyste selv ovenfor fylkeskommunen, og i samspill med Regionrådene, initiativ til en «ny giv». Det var ønske om omstilling og «ekstraordinære utviklingstiltak for næringslivet» i Nord – og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Dette ble utgangspunktet for utvikling av et helt nytt næringsprogram i Oppland, kalt «Bedriften i fokus».

Programmet ble utviklet av Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i samspill med næringslivet. Innovasjon Norge, avd. Oppland fikk oppdraget med å lede og prøve ut det treårige programmet. Oppland fylkeskommune bevilget 15 mill. kr til satsingen som blir evaluert av Oxford Research. Så langt er det levert to delevalueringer, begge svært positive. Programmet avsluttes ved årsskiftet.

Vellykket satsing: I den foreløpig siste rapporten heter det: «Oxford Research mener næringsprogrammet er en vellykket satsing, fordi den har generert betydelig utviklingsaktivitet og påvirket holdningen til utviklingsaktivitet blant bedrifter i målgruppen. Programmet besvarer utfordringen som lå til grunn for initieringen av satsingen, som var lav vekstkraft og liten anvendelse av virkemiddelapparatet i de tre regionene. Gjennom programmet mobiliseres virksomheter uten forutgående erfaring med utviklingsaktiviteter og anvendelse av virkemiddelapparatet.»

Samspill med det regionale næringsapparatet: Rekruttering av bedriftene, og utviklingsaktivitetene som følger, skjer i tett samspill med det regionale næringsapparatet, enten det er Regionrådene, Næringsforeningene, Kunnskapsparken eller Næringshager. På denne måten oppleves næringsapparatet som «sømløst» av bedriftene. Programmet henvender seg til små og mellomstore produksjonsbedrifter og utvalgte tjenesteleverandører. De fleste bransjer er representert i programmets portefølje. Bedriftene melder seg selv interessert og kvalifiserer seg gjennom at de ønsker å arbeide strategisk med vekst og forbedret lønnsomhet. Det er en forutsetning at de har egne ressurser å bidra med inn i prosessen.

oppland
Terje Langholm og Even Aleksander Hagen

Arbeidsmetode som engasjerer bedriftene: En av suksessfaktorene i programmet er arbeidsmetodikken som bygger på Osterwalders forretningsmodellering. Prosessen utfordrer bedriftens ledelse til å synliggjøre egne tanker og ideer» på en systematisert måte. Forretningsmodelleringen kartlegger bedriftens ressurser og avdekker behov for tiltak som kan bidra til vekst, innovasjon og bedre lønnsomhet. At en ressurs – og behovskartlegging danner utgangspunktet for tiltak burde i og for seg være en forutsetning, men det motsatte kan nok skje – at bedriftene tilpasser sine tiltak etter virkemidlene som er tilgjengeliggjort.

For mange bedrifter er det en utfordring å sette av nok tid til å tenke framover og prioritere strategisk utviklingsarbeid. Ressursene er knappe og ledelsens rolle altomfattende i en travel hverdag. Fra bedriftenes side settes det pris på at programmet krever at det settes av en dag til å få kartlagt status i bedriften, og hva som vil måtte skje framover for å tilpasse seg endringer i markedet. Bedriften kommer selv fram til aktuelle tiltak som utgangspunkt for videre prioriteringer og beslutninger på styre – og ledelsesnivå.

«Rydding» i bedriften: Omkring halvparten av tiltakene er knyttet til bedriftsinterne prosesser eller «rydding» i bedriften. De øvrige vil ofte gjelde utviklingstiltak der virkemiddelapparatets rolle er å bidra med incentiver for å utløse innovasjon og utvikling. I disse tilfellene er programmet en nyttig kontaktformidler mellom bedriften og Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SINTEF eller SIVAs apparat og / eller private konsulenttjenester. Omkring halvparten av bedriftene i porteføljen har ikke tidligere vært i et kundeforhold med virkemiddelapparatet.

Globalisering og digitalisering utfordrer: Det er mye bra ved holdninger som at en bedrift skal klare utfordringene selv, og mange er rettmessig stolt av dette. Men globalisering og digitalisering har endret konkurransesituasjonen dramatisk, også i fjellregionene i Oppland. Datterselskaper av store multinasjonale selskaper konkurrerer med lokale familiebedrifter om de samme markedene, både innenfor produkter og tjenesteleveranser. Dette krever både større evne til rask omstilling og mer markedsinnsikt enn tidligere. Næringsstatistikk viser at de bedriftene som klarer å etablere seg i verdikjedenettverk og som arbeider kontinuerlig med utvikling og innovasjon er vinnerne.

Det er her virkemiddelapparatet har sin berettigelse ved å stille til rådighet strategisk kompetanse og incentiver som styrker bedriftenes evne og vilje til å satse på utvikling og innovasjon til tross for økt økonomisk risiko. Konkret kan det eksempelvis dreie seg om kompetansehevende tiltak, FoU, internasjonalisering eller bygging av bedriftsnettverk.

Gode resultater: Programmet har så langt vært i inngrep med 90 bedrifter hvorav 36 så langt er inne i omfattende utviklingsprosjekter. I programmets avsluttende fase skal fokus være på de rekrutterte bedriftenes konkrete utviklingstiltak og bedriftsnettverk. Tyngre utviklingstiltak vil en først kunne måle effekten av over noen år, så de resultatene som er funnet er basert på kortsiktige økonomiske resultater og bedriftenes opplevelse av nytteverdien ved å delta i programmet. Les hele delrapporten på Oxford Research sin hjemmeside: HER.

« Tilbake til arkivet