Målet er å gi en sterkere stemme til næringslivet og lage et nettverk for diskusjon av muligheter og utfordringer, heter det i en melding fra NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

– Jeg ser frem til å jobbe med de nordiske lederne som kjenner mulighetene og utfordringene i nordområdene godt, sier Skogen Lund, adm. direktør i NHO i meldingen. Mandag var panelet samlet i København til det første møtet.

– Vi hadde en god diskusjon om verdiskapingsmulighetene i nordområdene og det kom mange gode innspill til saker som panelet vil arbeide videre med, sier Skogen Lund.

I begrunnelsen for opprettelsen heter det som følger: ”Nordområdene er i endring. Åpningen av nordøstpassasjen til Asia reduserer reisetid til Asia betraktelig. Det er stor optimisme i Arktis knyttet til petroleumsleting og -utvinning. Det er store muligheter for økt gruvedrift. Etterspørsel etter mer eksotisk turisme øker nordområdenes attraktivitet. Alle disse aktivitetene kan gi grenseoverskridende forretningsmuligheter. Det er samtidig store, grenseoverskridende utfordringer som trenger felles nordisk tilnærming. Eksempler er miljøutfordringene, de store avstandene og kulde, kommunikasjon, samt søk- og redningsoperasjoner.”

Norden tar miljøgrep

– Vi hadde et oppstartsmøte mandag og diskuterte hvor vi skal hen, sier Gudrun B. Rollefsen, administrerende direktør i Barents Naturgass og én av fem norske i panelet.

– Bakgrunnen for NABC er at vi ser store muligheter i Arktis, blant annet innen petroleum og mineralutvinning. Samtidig ser vi at det er utfordrende å drive i Arktis. Derfor ønsket NHO og deres søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene å møtes på denne måten, og se på hvordan vi kan løse dette sammen, sier hun til Petronord.no.

– Foreløpig har vi ikke kommet så mye lengre enn å diskutere hva som er viktigst, men i løpet av denne toårsperioden skal vi prøve å komme opp med noen gode råd til politikerne som skal ta beslutningene for regionen. Det vi allerede ser, er at det trengs kunnskap om Arktis, både om de politiske- og de fysiske forholdene, og kanskje særlig på miljø. Vi vil at Norden skal ta grep om miljøregler for Arktis, sier hun, og forklarer:

– De nordiske landene har et fellesskap allerede, har en litt lik kultur og et annet syn på miljøspørsmålene enn andre arktisnasjoner som Canada og Russland. Derfor ønsker vi å ta førersetet her; skal vi være litt ubeskjedne, så synes vi at i har noe å fare med!

– Håper det ikke blir et supperåd 

Miljø er ikke det eneste det nye rådet vil ta tak i.

– Det kommer til å handle mye om infrastruktur; i Arktis er dette lite utbygd, samtidig som vi store avstander og få mennesker, sier Rollefsen.

– Vi kommer også til å se på dette med risiko; ikke bare rent fysisk, men også i betydningen sikkerhet for investeringer, og hvordan tiltrekke risikovillig kapital til nord. I den kontekst er det også naturlig å se på skatte- og avgiftsregimer.

Bedriftene i panelet vil prøve å finne fram til felles, gode kjøreregler for hvordan man skal drive næring i Arktis, og spille disse inn til politikerne når disse skal ta sine beslutninger.

– Vi tror vi kan komme opp med noen gode innspill som politikerne vil høre på. Så får vi håpe det ikke blir et supperåd, ler Rollefsen, med adresse til journalistens innledende spørsmål.

Neste møte i NABC er tentativt i november, og i Norge.

– Sannsynligvis i Oslo, på grunn av infrastrukturen, sier Rollefsen.
Norske representanter/bedrifter i NABC er:

Barent Naturgass, Gudrun B. Rollefsen; Franzefoss Minerals AS, Hanne Eek Markussen; FMC Technologies, Rasmus Sunde; Statoil AS, Runi M. Hansen; og Tschudi Group, Felix Tschudi. I tillegg er Aker Arctic Technoligy Oy ved Mikko Niini en av fire representanter fra Finland.