Hvordan lykkes stort som små?

Over halvparten av alle bedrifter i Norge er mikrobedrifter med bare 1-4 ansatte, og 7 av 10 bedrifter overlever ikke 3-årsdagen. Hvem er de, hvilke utfordringer har de og hva kan man gjøre for å sikre at de overlever og videreutvikler seg? Hermetikken kulturnæringshage er prosjektleder for et forskningsprosjekt som skal lete etter svarene.

Hermetikken-idé

Idéen til forskningsprosjektet «Hvordan lykkes stort som små» er født i Hermetikken, men etter hvert ble 3 fylkeskommuner med på laget og gikk inn som eiere: Finnmark, Buskerud og Møre- og Romsdal. Høsten 2013 startet jobben med en foranalyse. – Dette er en spennende samarbeidskonstellasjon. Nå har vi også inngått samarbeid med det nye Kunnskapsverket for kulturnæringer og Østlandsforskning som leverer forskningskompetansen i prosjektet, sier Mette Westlie, leder i Hermetikken Kulturnæringshage. De er også inne økonomisk med hver sin skjerv, i tillegg til Regionalt Forskningsfond Nord-Norge og Kulturdepartementet.

Foran fra venstre: Xiang Mei, Torhild Andersen (Østlandsforskning), Eva Steen Jenssen (Finnmark Fylkeskommune), Birgitta Ericsson (Østlandsforskning). Bak fra venstre: Ole Ketil Haugvik (Buskerud Fylkeskommune), Mette Westlie (Hermetikken Kulturnæringshage) og Carina Stokke (Møre og Romsdal Fylkeskommune). Fotograf Merethe Lerfald, Østlandsforskning.
Foran fra venstre: Xiang Mei, Torhild Andersen (Østlandsforskning), Eva Steen Jenssen (Finnmark Fylkeskommune), Birgitta Ericsson (Østlandsforskning).
Bak fra venstre: Ole Ketil Haugvik (Buskerud Fylkeskommune), Mette Westlie (Hermetikken Kulturnæringshage) og Carina Stokke (Møre og Romsdal Fylkeskommune).
Fotograf Merethe Lerfald, Østlandsforskning.

Hva er problemet?

– Med bakgrunn i erfaringer fra vårt arbeid med kulturnæringer i Hermetikken har vi laget hypoteser som vi mener kan forklare noen av utfordringer de små bedriftene sliter med, sier Westlie. – Vi tror at en av de største utfordringene til mikrobedrifter er manglende kapasitet: De skal gjøre alt: Produsere, markedsføre, selge, oppdatere seg faglig, jobbe med regnskap, følge opp lover og regler om skatt og moms osv. De må bruke så mye tid på «nedstrømsaktiviteter» (det som ikke handler om produksjon) at det går utover produksjon, faglig oppdatering og ikke minst det å tjene penger. Og må de gå på akkord med faget sitt, selve motivasjonen og kjernen i bedriften sin, er der fort kroken på døra.

Vi må tenke nytt

I tillegg til å teste ut hypoteser skal prosjektet også se på alternative løsninger for de små mikrobedriftene. – Vi tror ikke at vi bare kan finne løsninger internt i den enkelte bedrift, men at det kan etableres infrastrukturløsninger rundt dem, sier Westlie. – Se på musikkbransjen for eksempel, der har de managere, produsenter, turnéplanleggere osv. som avlaster musikerne slik at de kan konsentrere seg om å produsere mer musikk. Vi vet også om ulike initiativ f.eks i Sverige der det er startet opp virksomheter som tar seg av regnskap, lovpålagte oppgaver osv. for å avlaste mikrobedriftenes kapasitetsproblemer. Hvis vi finner gode løsninger tror vi det fører det til at flere småbedrifter overlever og går bedre økonomisk.

Veien videre

«Hvordan lykkes stort som små» går nå inn i forprosjektfasen. Det skal gjennomføres gruppeintervju i de 3 fylkene, samtaler som legger grunnlaget for en spørreundersøkelse som går til kulturnæringsbedrifter, reiselivs- og lokalmatbedrifter, og har mellom 1 og 4 ansatte. I tillegg til forskerne er det etablert en referansegruppe som skal sikre forankring i bedriftene, bistå forskeren med forberedelse til gruppeintervju og utarbeidelse av spørreundersøkelsen. – Det vi gjør i forprosjektet er å få mer kunnskap om våre hypoteser og vurdere nye løsninger. Hvis vi finner gode løsninger kan dette prosjektet gjøre at flere små overlever og vokser videre, avslutter Mette Westlie.

« Tilbake til arkivet