Næringshagene i Norge besøkte Utrecht i Nederland, som har mottoet “Utrecht, the Heart of Health” og store ambisjoner for en grønn fremtid. Foto: Erlend Krumsvik

Næringshagenes oppdrag er å bidra til bærekraftig bedriftsutvikling i distriktene. Derfor tok et samlet ledernettverk beslutningen om å sette sirkulærøkonomi på dagsordenen. Valget falt på å ta en studietur til Nederland – landet som er verdensledende på sirkulærøkonomi. Det som var veldig klart fra nederlenderne, var: Bare gjør det! Det viktigste er at vi starter et sted. Så start din sirkulære reise med oss i denne artikkelen. 

I mars 2024 la den norske regjeringen frem første handlingsplan for sirkulærøkonomi i Norge. EU-kommisjonen har i flere år lagt politiske, regulatoriske og økonomiske føringer for at Europa skal jobbe mot økt utnyttelse av ressursene vi tar fra naturen. Vi merker at det brukes både pisk og gulrot for å få til et grønt skifte i Europa – og dette har selvfølgelig konsekvenser for norsk næringsliv. Det å omstille oss til en sirkulær verden blir derfor ikke en enkel oppgave, men Nederland er et prakteksempel på hvordan de har fått det til i mange områder.  

Derfor bestemte 39 delegater fra Næringshagene i Norge og Siva å fordype seg i den sirkulære verden sammen over tre dager – i hjertet av grønn omstilling, nemlig Utrecht i Nederland. Formålet vårt var å lære mer om hvordan vi som bedriftsrådgivere kan støtte og formidle sirkularitet i praksis. I Nederland har politikerne satt seg mål om å ha en 100% sirkulær økonomi innen 2050. Med andre ord skal ressurser forvaltes skikkelig og på et helt annet nivå enn vi ser i dag.  

I dag er Nederland 24,5% sirkulært, mens Norge er 2,4% sirkulært, i følge Circularity Gap Report. Nederlenderne har dårlig tid, for selv om de er en fjerdedel på vei, så er neste milepæl å være 60% sirkulære i 2030. Omstilling må skje raskt og på mange hold samtidig for å lykkes. Et “fail fast” – miljø med sterk drivkraft var akkurat det vi trengte på vår læringsreise. 

Det er selvsagt forskjeller mellom Norge og Nederland når det kommer til hvilke behov det er for omstilling. Samtidig er det også mange likhetstrekk. Det å se så mange smarte løsninger på ganske universelle utfordringer, er noe vi har fått ny inspirasjon fra.  La oss starte med å dele inspirasjon fra turens første program, den 15. April. 

15. April – privat-offentlig samarbeid, naturen som skole, sirkulær mote og teknologi 

Vi startet oppholdet med en arbeidsøkt på møtesenteret Aristo i regi av prof.Willem van Winden. Han er direktør for senter for økonomisk transformasjon, er aktiv som rådgiver for ulike EU-plattformer innen urban økonomi og har gitt ut en rekke fagbøker. Vi ble også kjent med en oppstartsbedrift, Green Side, der unge gründere søker å løse et miljøproblem ved hjelp av sosialt entreprenørskap og med minimale kostnader og utslipp. 

Green Hotspot  

På Green Hotspot fikk vi en introduksjon til hvordan bygge privat-offentlig samarbeid med yrkesretta utdanning innen sirkulærøkonomi. Det er både tilrettelagt digitalt og fysisk for gartnere, grønne virksomheter og urban greeners. Vi fikk møte Katapult, som er et nasjonalt nettverk av over 550 partnerskap mellom utdanning og næringslivet, og vi fikk en introduksjon til European Platform for Urban Greening av Yuverta. 

Hva vi lærte: 

1. Det tar tid å bygge relasjoner og ut fra deres erfaring tar det rundt fire år å få på plass en god relasjon. Som det er med alle relasjoner 

2. Det å gå over til sirkulærøkonomi er livslang læring og det finnes ikke mal på hva er rett eller feil 

3. Hold fokus på hva som faktisk har innvirkning og skrot resten 

4. Hopp på virksomheter som allerede er i gang og skap samarbeid med dem for tverrfaglig innovasjon 

5. Inkluder studenter i disse prosessene, der de unge kan hjelpe til med på å starte opp prosjekter, men også fungere som de nysgjerrige aktørene som stiller spørsmål underveis: hvorfor gjør vi dette, har du tenkt på dette, osv. 

6. Skap koblinger og relasjoner lokalt, og se behovene og hvilke løsninger som må til 

7. Å ha “kunnskapsmøter” 3-4 ganger i året for å diskutere status og å bruke de til å bygge nettverk  

8. Å fokusere på de som allerede er lidenskapelige og drevne, der de får mulighet til å være gode eksempler 

9. Å bruke innbyggere til å komme med innspill, da det er alltid noen som har sine særinteresser og kan komme med gode innspill 

10. Hvordan bruke naturen til praksisnær forsking og læring, for både barn og unge, voksne og lærere  

Universitetet i Amsterdam 

En gruppe dro til Amsterdam Universitet, og fikk interessant presentasjon av Amsterdam Fashion Institute. Her fikk vi lære mer om hvordan de anvender nye teknologier i kombinasjon med gamle håndverkstradisjoner og bærekraftige materialer. Universitetet har utviklet flere praktiske verktøysett for prosessinnovasjon som for eksempel Business Method toolkit og Design Method toolkit som en fritt kan laste ned fra https://toolkits.dss.cloud/design/using-the-toolkit/ 

Deretter gikk turen til universitetets Circular Wood-laboratorium, hvor de gjennomfører et stort FoU prosjekt for å finne gode anvendelsesområder for gjenbruk av tre fra bygge- og rivningsprosjekter. Noe av utfordringen i dag er at det er rimeligere å bruke nye materialer i byggebransjen. I laboratoriet utforskers det på hvordan en kan ta i bruk industri 4.0-teknologi for å få i stand økt bruk av sirkulære byggevarer og ikke minst hvordan få lønnsomhet i prosjektene. 

AUAS hadde også tidligere en rekke utviklingslaboratorier i ulike campusbygg, men har i de senere årene begynt med å etablere prosjektbaserte lab’er utenfor campus, både i bykjernen i Amsterdam og ute hos bedrifter og i organisasjoner som har utfordringene som skal løses. AUAS erfarer at dette gir ei bedre forankring hos prosjektpartnerne, sikrer god praksisrelevans for studentene og øker rekrutteringa fra AUAS til sivilsamfunnet.  

16. April – Sirkulære byer, bygg og byggearbeid, digitalisering og sirkulære hotspots 

Utrecht kommune og Det Gamle Rådhuset

Utrecht er en progressiv kommune når det kommer til sirkulær økonomi og sirkulære bygg i Nederland. Ambisjonen er å bli den sunneste regionen i Europa, med mottoet “Utrecht, the Heart of Health.” Utrecht har tre fokusområder som de jobber med, og det er å skape en bedre verden for friske mennesker, et sunt bomiljø og et sunt samfunn i en stadig mer digitalisert verden. 

Hva vi lærte: 

1. De har fire fokus områder om hvordan de tar ambisjonene ut i praksis: sirkulært entreprenørskap, sirkulær bygg- og arealutvikling, sirkulære anskaffelser, og sirkulære material- og avfallsstrømmer. 

2. Stimulering til sirkulær innovasjon i næringslivet gjennom tilskuddsordninger 

3. Offentlige anskaffelser er et av de viktigste virkemidlene for sirkularitet. Vi ble orientert om at kommunen deler opp eiendomssalg i stegvise utlysinger der man i tildeling til utbyggere presser grensene for bærekraftsmål og sirkularitet, og evaluerer resultatet før man går til neste utlysing av areal.  

4. Utrecht kommune bruker en steg-for-steg-tilnærming til omstilling og sirkularitet, med fokus på reflekterende læringsprosesser, korte evalueringsprosesser, prøving og feiling, og en forståelse av at endring tar tid 

5. Ikke fokuser på dem som ikke tror på eller støtter grønn omstilling, og heller se på gode eksempler og nye løsninger.  

6. Samarbeid gjør at vi kan utvikle oss raskere og å komme oss lengre. Faktisk er samarbeid det viktigste verktøyet for økt sirkularitet. 

7. Stort fokus på biobaserte bygg, hvilke materialer som blir brukt (for eksempel at treverk skal være FSC-sertifisert) og gjenbruk av materialer (for eksempel at det finnes regelverk for hvordan bygg skal rives eller rehabiliteres slik at det er mulig å gjenbruke materialene). 

Pause ved The Green House 

Hof van Cartesius 

Creative Valley

I Creative Valley fikk vi en fin innføring i hvordan Universitetet i Amsterdam gjennom Centrinno-prosjektet har som mål å utvikle bærekraftige og inkluderende urbane økosystemer gjennom anvendelse av sirkulær økonomi, kreativitet og ny teknologi. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom FoU, akademia, teknologibedrifter, designere og lokale myndigheter. Hovedfokus er å fremme sirkulær økonomi, utvikling av nye forretningsmodeller og produksjonsmetoder med en tverrfaglig tilnærming for å bidra til å skape gode, lokale, robuste løsninger som også fremmer sosial inkludering. 

En stor del av prosjektet handler om hvordan en best mulig kan “oppsirkulere” gjenbrukte materialer, slik at de får størst mulig verdi og lenger levetid, heller enn nedsirkulering. Her har de erkjent at de må jobbe med å bryte ned det lineære tankesettet. En annen utfordring er betalingsvilje. Dette arbeidet krever økt samarbeid i leverandørkjedene og forståelse for hvordan ulike aktører organiserer seg rundt en felles oppgave. 

17. April – bærekraftig, sirkulær og biobasert jordbruk 

The Farm of the Future 

Siste dag av studieturen ble viet et besøkt til “Farm of the Future”. Her forskes det på biobasert jordbruk, produksjonsmetoder for å unngå tap av biodiversitet, samt nye, bærekraftige måter å produsere mat. Noen av klimamålene er å ta i bruk flere solcellerpaneler og tilrettelegge for CO2 lagring, samt øke biodiversitet ved blant annet bruk av insektshoteller der det er mulig å måle antall insekter. 

Arbeidsøkt: Hva kan næringshagene gjøre for å bidra til økt sirkulær økonomi i Norge? 

Deltakerne ble tidlig i programmet bedt om å se etter informasjon som kunne brukes i en felles arbeidsøkt. Sammen forsøkte vi å svare på hvordan vi kan støtte eller fremme mer sirkulær praksis i bedriftene vi støtter fra den enkelte næringshage, og ikke minst hvordan vi sammen i vårt nettverk kan være endringsagenter for en bærekraftig og sirkulær utvikling nasjonalt. 

Det var stort engasjement knyttet til oppgaven, og resultatet av gruppearbeidet skal vi jobbe videre med i nettverket. 

Takk for studieturen – dank je wel! 

Materialforbruket i verden har 3-doblet seg de siste 50 årene, og vi har utviklet en lineær tankegang, noe som gjør sirkulære forretningsmodeller krevende. Studieturen til Utrecht har vist oss at veien til en mer sirkulær økonomi er lang og krevende, men det er godt at noen går foran, inspirerer og viser vei.  

Utrecht kommune og fremtredende aktører innen sirkulærøkonomien har vist at økt bruk av sirkulære forretningsmodeller er veien å gå, men at kunnskap må spres raskere om man skal lykkes. Utrecht kommune er også et godt eksempel på at den offentliges innkjøpsmakt i enda større grad må brukes til å stimulere den sirkulære økonomien om man skal lykkes i det grønne skiftet.  

Kunnskap om vellykkede sirkulære praksiser må spres raskere. Dette krever mer samarbeid mellom utdanning og bedrifter, men også økt samarbeid mellom bedrifter, gjerne på tvers av bransjer og geografi.  

Avslutningsvis slår vi et slag for Bærekraftsmål 17 – det trengs sterke partnerskap for å lykkes i den sirkulære- og grønne omstillingen. Takk for at du ville være med på turen, og vi håper du har fått inspirasjon til å ta det første steget du også! 

« Tilbake til arkivet